Himmel uten tro?

Mine barn har ei oldemor som begynner å nærme seg 90. Hvordan kan jeg snakke med min sønn på 5 år om døden ... når vi som foreldre ikke tror på Gud og ikke tror på noen himmel? Skal vi likevel snakke om himmelen for å skåne en 5-åring?

Rådgiverne og ekspertene svarer

Så fint at dere ønsker å snakke om livet og om døden med 5-åringen deres! Noe av det krevende med slike samtaler er jo at ingen av vet med hundre prosent sikkerhet hva som skjer etter døden. Vi kan tro og håpe, men viten er liksom noe annet.

Jeg tenker at det kan være spennende å høre med femåringen selv om hva han tenker om dette. Han har helt sikkert hørt om at vi mennesker dør en gang. Hva tenker han om det? Er det noe han synes er skummelt, eller er det fint, en hvile?

Min oppfordring til dere vil være å snakke med femåringen om hvilke tanker han har, og så være med på å lytte og være tilstede som trygge voksne i møte med store spørsmål. Det kan gi ham trygghet til å fortsette å undre seg og tenke på disse tingene senere også. Og som MORA (41) ROGALAND skriver, så er jo dette også en anledning til å snakke om det fine med å leve!

Jeg synes ikke det er noe poeng at dere skal fortelle om himmelen for å skåne ham. En ting er at dere selv ikke tror på en himmel, og så er det det at himmelen slett ikke er trøst for alle. Himmelen kan virke både som et kjedelig og ubegripelig sted for en 5-åring!

Til sist: Jeg vokste opp i et kristent hjem. Vi snakket ikke så mye om døden, men som barn hørte jeg og søsknene mine mye på «Det gode landet» og «Visst skal våren komme» av Eyvind Skeie og Sigvald Tveit. Det er kanskje ikke så aktuelt for dere, men kanskje for andre? I den musikken og tekstene finnes mange spennende metaforer og bilder om håp og himmel som jeg synes det fortsatt er spennende å utforske.

147

Jeg synes det høres rart ut å fortelle barna om "himmelen" hvis ikke du tror på det selv... Enig med MORA (41) ROGALAND om at det går an å ha en viss ydmykhet til at man ikke VET noe med sikkerhet. (Man kan kanskje si at "noen tror at..." osv ) Samtidig må man vel kunne stå inne for sitt eget livssyn? Dersom du ikke tror på noe liv etter døden eller på noen himmel, er det vel naturlig å si det til barna?

155

Hei
Forstår at dette ikke er enkelt, og det er ikke enkelt å gi et kvikk-fix svar på dette heller. Jeg vet ikke hva jeg ville valgt selv, men jeg vet hvor viktig det er å la barn få snakke og undre seg, ikke komme med bastante svar, men la dem tankeleke litt med både himmel, ikke-himmel, håp, sorg og egne tanker. Kom han i møte, snakk med ham, men mest av alt lytt! Vis at du respekterer hans tanker og hans evne til å fundere, det er på bakgrunn av dette han senere skal danne seg en "mening med livet".
Jeg er kristen, men snakket ikke utvetydig om en himmel da døden var tema hos oss i forbindelse med en tante som døde. Vi snakket mer om livet, hvor viktig det var å leve, og hvor godt det er å håpe, men ingen bastante svar.
Vet ikke om dette hjalp noe, og kanskje er jeg for sen i svaret, men lykke til! Ikke lett, men kan være godt å få snakke sammen om de store tinga også, selv om man er fem!

152

Kommentarer til svarene

Logg inn for å kommentere. Ikke registrert?
Ingen har kommentert enda.